Erlend Samnøens siste broderi hadde 70 farger og tok ham 9 måneder å få ferdig. Motivet er en naken mann.

TEKST OG FOTO: ELIN AMUNDSEN GRINAKER

Nå sitter Erlend med et broderi av ektemannen Morten. Det kommer til å ta to år .
– Alt er så foranderlig. Et broderi tar så lang tid å lage at det blir noe stødig. Å brodere som å dra på hytta. Et sted å komme tilbake til, sier Erlend.

Ekle avfallskluter
Han broderer fordi hans syns det er fint, men også fordi han er fascinert.
– Brodering er ganske ekkelt, sier han
– Du suger på tråden for å få den gjennom nåla. Så stikker man seg og blør litt. Jeg hoster, puster og ånder på det. Broderiene du ser på veggen, er på en måte innramma tørkekluter, ler han
– Skikkelig ekle avfallskluter.
Det er noe veldig intimt ved det, synes Erlend.
– Og det er også motivvalgene; en naken mann og Morten, som er ham jeg er mest intim med.

I tillegg er det en måte for Erlend å få presentert nakne og pene menn i en form som er akseptert
– Hadde jeg printet ut pornobilder og hengt dem på veggen, hadde det ikke vært det samme. Et broderi er en bra unnskyldning for å kunne ha nakne menn på veggen. Det blir objekter, på samme måte som damene alltid har vært det i billedkunsten.

Runk med dybde
– Du tar utgangspunkt i fotografier når du broderer. Hvordan fant du på det?
– Jeg ville skape noe tredimensjonalt utav tråd og stoff. Det er en viss dybde i broderiet, for det magiske i øyet klarer å lese punkter slik at det blir det en dybde i det. Korssting, som jeg bruker, er den enkleste formen for brodering. Allikevel kan det bli så levende.
Det startet med at Erlend fant et fotografi som han nedjusterte til 12 farger.
– Og så gikk jeg helt inn i pikslene, og begynte å brodere. Allerede da var motivet noe intimt; en naken mann som sto og runket. Jeg kom ikke lengre enn til ansiktet, men så allerede da at det kunne bli veldig levende.
– Det er også noe med at bilder er blitt så ”bruk og kast”. Man printer jo ikke ut bilder lenger. I den forstand blir det å brodere et slags statement om å bevare det som ellers lett kan slettes.

Kontrast til teaterets forgjengelighet
– Er det meditativt å sitte med?
– Ja, veldig! Å vite at det jeg holder på med nå vil ta minst to år, har en meditativ effekt. Og jeg setter meg bare med det når jeg har lyst. Det er en hobby. Og det er godt for psyken. Man får tid til å tenke.
– Du jobber jo som regissør. Da må du ha hodet veldig mange steder mens du jobber. Blir brodering en slags zooming innover?
– Ja, og broderi har ingen deadline. Jeg viser det når jeg har lyst til å vise det, når jeg føler at det er ferdig. Sånn skulle jeg ønske det var med teater også, men slik fungerer det jo ikke der. Teater finnes bare når det blir vist, mens broderiet finnes hele tiden. Broderiet kan vare i tusenvis av år, mens teatret forsvinner idet det er gjort. Det er mange som syns det er flott med teater, men jeg syns det er fælt. Selv om det finnes dokumentasjonsmateriale av forestillinger, kan det ikke erstatte opplevelsen.

Fra prikk til pikk
Da det første broderiet med ektemannen Morten ble utstilt på Sunnhordaland Museum i 2016, la Erlend merke til at lyssetningen er viktig for å få frem det tredimensjonale elementet, og at feil lyssetting kan flate ut dybden i broderiets tekstur. Erlend liker at bildene kan henges opp med tape eller bli liggende på bordet. Det viktigste er punktene og dybden, og øyets sammensetning av pikslene.
– Jeg har tenkt på Vermeer (nederlandsk maler, red. komm.) Han var veldig opptatt av punkter. Man tror han malte ved å se gjennom et glass, camera obscura, slik at bildet ble malt opp ned. Han har lyssatt ved lyse punkter, prikker. Når jeg ser på slike kunstverk, tenker jeg at det kanskje er flere muligheter i broderiet hvis man freestyler litt. Som Leonardo da Vinci, som malte lag på lag. Vil det gi en effekt hvis jeg broderer farger i lag? Vil det skape effekt av transparens? Vil det gi noe til dybdefølelsen? Jeg kan ikke male, så dette blir et slags substitutt.
– Og hva skal motivet være neste gang?
– Det blir nakne menn igjen. Men da blir det ingen retusjering, som på det grønne broderiet hvor jeg har laget en teaser, ved å la skrittområder være ubrodert. Da skal alt få lov til å vises.