Kropper snor seg i vridde positurer, ansikter krøller seg, en rekker ut en tunge. Fotograf Maria Gossés portrettserie ”Den Fjerde Bølgen” pirker i folks fordommer mot feminister, samtidig som den leker med konvensjoner.
AV LINN SOLHEIM OG MARIE LALAND EKELI
Men – kan vi egentlig snakke om en fjerde feministbølge?
– Fra et akademisk ståsted er det omstridt. Jeg tror det først og fremst handler om at akademikere ikke kan fastslå hva som skjer mens det skjer. Den fjerde bølgen er noe som skjer akkurat nå, sier Maria Gossé.
– Mitt prosjekt kan muligens beskrives som en blanding av dokumentar og aktivisme.
– Du mener det er en fjerde bølge på gang?
– Ja. Hovedreferansen min er boka ”All the Rebel Women: The rise of the fourth wave feminism” av Kira Cochrane, (The Guardian, 2013). Ifølge Cochrane kjennetegnes den fjerde bølgen av internettaktivisme, hvor Internett har lagt til rette for nye plattformer og steder å møtes. Hun trekker fram twitter-hashtaggen #everydaysexism som eksempel på viktig feministisk nettaktivisme.
– Gikk du etter nett-aktivister da du skulle velge ut personer til fotoprosjektet ditt?
– Egentlig ikke. Jeg har fokusert på folk som på en eller annen måte har brakt feministiske spørsmål inn i den offentlige debatten.
Unøyaktig leppestift og røde nesevinger
I utvalget til Maria finner vi journalister, aktivister, politikere, studenter, en skuespiller og en kroppspositiv burleskartist. Prosjektet ble premiert i den årlige fotokonkurransen Gullsnitt 2016, og er blitt vist over 37 sider i tidsskriftet Samtiden. I januar i år fikk Maria støtte fra Fritt Ord til å utvide portrettserien med flere feminister, blant annet de ”skamløse” arabiske jentene Sofia Nesrin Srour og Nancy Herz. Den 8. mars stilles alle bildene ut på Eldorado Kino i Oslo, i forbindelse med Ladyfest 2017.
Fotografiene vises i stort format. Små varianter kan bli utstyrt med forstørrelsesglass. Publikum må få med seg alle detaljene, sier Maria. Variasjoner i mimikk og positurer skaper et mangfoldig uttrykk i portrettserien, som veies opp med en samlende klassisk, nesten stram, stil. Maria er inspirert av den amerikanske fotografen Richard Avedon. Han brukte hvite bakgrunner og enkelt bildespråk for å løfte frem individer, «med hele sitt indre følelsesliv». Resultatet er blitt rent og minimalistisk, uten å være jålete. Unøyaktig leppestift eller røde nesevinger er helt topp, synes Maria. Det skal være upolert, slik vi mennesker faktisk er.
– Med utgangspunkt i fordommer mot feminister ønsket jeg et enkelt formspråk. Ikke noe fiksfakseri. Feminisme er jo bare folk som mener noe, og fortjener ikke å måtte kjempe mot masse fordommer og stereotypier. Jeg ønsker å utfordre forestillingene om hvordan feminister er. Og så ønsker jeg å utfordre den greia med at kvinner skal være passive og søte på bilder.
– Journalist og DJ Monica Aasens overdriver den klassiske fashion-posen, og drar det nesten inn i det komiske. Ba du henne parodiere settingen, eller oppsto det av seg selv?
– Jeg prøver bevisst å legge til rette for lek og samarbeid, og så ser vi hva som kommer ut av det. ”Ok, hva skal vi gjøre nå?”. Jeg ba ikke Monica om å posere, det var bare noe som skjedde.
Da Maria skulle fotografere Susanne Skjørberg, en av grunnleggerne av bloggkollektivet Maddam, hadde de akkurat snakket om det typiske bildet på en feminist.
– ”Nei, nå skal jeg være sånn sur, streng feminist, ” sa Susanne, og spilte ut sin egen opplevelse av stereotypien. Det handler også om ufarliggjøring. Myten om at feminister er sure og hater menn, er jo bare mørk. Og den stemmer ikke!
”Bottom up!”
Humor er viktig, mener Maria, og nikker når vi lurer på om ikke den fjerde bølgen så langt har framstått som en nokså raus og inkluderende bølge – med rekkevidde langt utover de akademiske gemakker.
– Se bare hvordan feminismen har blitt tatt opp i vestlig populærkultur. Beyoncé hadde det store FEMINIST backdroppet, og Taylor Swift har gått fra å være absolutt ikke feminist, til selvfølgelig feminist. Det har vært noen sånne store endringer, sier hun.
Kan vi så endelig si at feminisme er blitt mainstream? I denne artikkelen fra 2013 forteller Cochrane hvordan hun måtte gi opp å gå på alle feministiske arrangementer i hjemdistriktet, det ble for mye!
– Den fjerde bølgen er ikke bare en følelse, istemmer Maria,
– Feminismen manifesterer seg i konkrete settinger.
Hun lister opp: 8. Mars toget etter reservasjonsrett-debatten var det største siden 1970-tallet. Etter debatten om kvinnerepresentasjon på musikkfestivaler i 2013 fikk vi Feminalen, og til høstens stortingsvalg kan norske velgere for første gang stemme på et rent feministisk parti, Feministisk Initiativ (FI).
– Personlig tror jeg mye av det som definerer den fjerde bølgen, internett-bølgen, er at utbredelsen nettopp ikke nødvendigvis kan måles ut fra målekriterier som for eksempel deltagelse i tradisjonell organisert politisk aktivitet. I alle fall ikke ennå. Det virker som om bevisstheten sprer seg på ”grasrotnivå”, mer ”bottom up”. Jeg kan ikke påstå dette med akademisk tyngde, men jeg tror det.
6000 medlemmer senere …
Om ikke akademisk tyngde, så har Maria i høyeste grad grunnlag for å uttale seg om feminismens spredning på nett. Det spørs dessuten om hun ikke snart må snu linsa mot seg selv, og inkludere et selvportrett i ”Den Fjerde Bølgen”. Det var nemlig Maria Gossé som i 2012 startet ”Den selskapelige” på Facebook, en lukket gruppe for diskusjoner rundt kvinners stilling i samfunnet som snart runder 7000 medlemmer.
– Det føltes utrolig ukult den gang, husker Maria.
– Herregud, jeg er ikke oppvokst med feminisme! Ikke var det planen min at det det skulle bli noe stort heller.
Det var mens Maria studerte Medievitenskap at hun hadde hun en slags aha-opplevelse. Vi er faktisk ikke likestilte! Hun leste om Marie Høegh, fotoveteranen som opprettet “Den Selskabelige Diskussionsforening” i Horten på 1800-tallet
– Og så tenkte jeg: ”Skitt, jeg kjenner meg faktisk igjen i tankene hennes. Hvor sykt er ikke dét, i 2012?”. Inspirert av Marie Høegh inviterte jeg 5 andre til en Facebook-gruppe, for å prate om kvinner og sånt, og finne ut hvordan andre blir påvirket av det å være kvinne. Om det bare var jeg som hadde disse tankene …
– Noen måneder og over 6000 medlemmer senere …
Hun ler.
– Jeg husker da vi ble 100 medlemmer. Ida Warholm Bjørken, den andre administratoren, og jeg diskuterte: “Herregud, hva skal vi gjøre nå? Skal vi si at det ikke er lov til å invitere flere?”
– Sånn ble det ikke, og i dag er ”Selskapelige” et av de viktigste forum for feministisk debatt i Norge.
– Ja, jeg tror faktisk det er viktig for mange, smiler Maria..
– Men det er ikke per definisjon et feministisk debattforum. Det er en gruppe for kvinner. Du behøver ikke være feminist for å være medlem, snarere tvert i mot! Den Selskapelige er et sted der folk skal kunne møtes med et felles utgangspunkt – å være kvinne – ikke fordi man har tatt et spesifikt standpunkt, for eksempel om å være feminist.
På medlemslista finner du alt fra akademikere og kunstnere, til Sophie Elise og personlige trenere. Det mener Maria er et viktig aspekt ved Den Selskapelige.
– Helt siden gruppen begynte å vokse har vi hatt som intensjon å ikke være et sted for kun profesjonelle feminister og profesjonelle debattanter. Det må være rom for dumme og naive spørsmål, og kan ikke være sånn at hvis du ikke vet hva cis eller patriarkat betyr – fuck you! Du er ikke feminist, du er ikke ekte, du må bare gå og legge deg.
Hun sukker.
– Det synes jeg er så ekskluderende.
Samtidig forstår hun at begrepsbruk er viktig.
– Det handler også om inkludering. Men man må ikke kjefte så mye på folk. Vi lever alle etter de normene som finnes i samfunnet, med mindre vi lærer oss å bryte med dem. Men det er ikke alle som kan de akademiske ordene og teoriene rundt feminismen. Hvis man vil at folk skal høre etter, er det lurt å være litt ydmyk.
Opplev ”Den Fjerde Bølgen” av Maria Gossé på Eldorado bokhandel i Oslo fra og med den 8. mars. 2017.
* * *
DE FEMINISTISKE BØLGENE – grovt forenkla
Kvinnekamp kan være like gammelt som menneskeheten sjøl, men man pleier å dele feminismen inn i tre bølger:
Den første vokste fram på slutten av 1800-tallet, og handlet i stor grad om stemmerett. Tenk marsjerende suffragetter og hånlige mannlige parlamentariker.
Andre bølge knyttes til 1970-tallet, tiåret for demonstrasjoner og aktivisme. Retten til abort og likelønn var viktige paroler, og det personlige ble gjort politisk.
Tredje bølge traff oss med bøker som ”Fittstim” og ”Råtekst” på midten av 90-tallet, og var på mange måter en orientering mot individet, samt et forskrekket ”Alt hva mødrene har kjempet – og så er det fortsatt ikke likestilling?” fra unge kvinner. Personlige oppgjør med skjønnhetstyranniet og retten til å bli sett som et individ framfor kjønn, sto høyt på feministers agenda.
DISSE SA JA TIL Å BLI PROFILERT SOM FJERDEBØLGE-FEMINISTER:
Sofia Srour. Nancy Herz. Susanne Kaluza. Marta Breen. Anita Halmøy Wisløff. Camara Joof. Sophie Elise Isachsen. Luca Dalen Espseth. Christine Marie Jentoft. Jenny Jordahl. Hilde Sofie Pettersen. Madeleine Schultz. Fakhra Salimi. Ida Warholm Bjørken. Carina Carlsen. Warsan Ismail. Kristin Grue. Karen Thue. Snorre Valen. Susanne Skjørberg. Monica Aasen. Cathrine Linn Kristiansen. Anette Slettbakk Garpestad. Silje M. Engja Sigurdsen. Tina Skotnes. Susanne Myklebust Egset. Sandra Janzsó . Alle disse svarte JA til å bli profilert som en del av den fjerde feministbølgen. De følte en tilhørighet til prosjektet. Og da er det kanskje ikke så mye å lure på? JA, vi er inne i den fjerde bølgen.
