TEKST MARIE LALAND EKELI,  TEGNESERIE ADRIAN KAXRUD

NRK har så langt fått over 5300 klager på at programleder Faten Mahdi al-Husseini går med slør mens hun orienterer seg i det politiske landskapet i ”Faten tar valget”. Samtidig går Frp til valg på forslag om å forby bruk av hijab for elever på norske skoler. På partiets landsmøte i mai ble plagget heftig debattert fra talerstolen. Media rapporterte, og ikke lenge etterpå viste meningsmålinger at FrP hadde gått betydelig fram. Carl I. Hagen grep anledningen til å foreslå å også forby hijab blant kommunalt ansatte i Oslo. Til VG sa han: ”Det er både brukere og arbeidere som synes det er unaturlig. De liker seg ikke når det er folk med hijab på jobb.” På spørsmål om ikke det ville føre til at muslimske kvinner må slutte å jobbe i Oslo kommune, svarte han: ”Det er fullstendig feil. De kan bare ta av seg hijaben når de er på jobb.”

Ok. Dette handler ikke lenger om religion / ikke religion, norsk / ikke-norsk. Nå handler det om folkeskikk, folkeskikk som jeg alltid har tenkt er en integrert del av den norske kulturen. Så veldig unorsk av deg, Carl I. Hagen, å ville forby hijab. Skal muslimske kvinner vise hensyn og kle av seg? Hvorfor ikke snu på det hele og si at det er FrPs kjernevelgere, de engstelige nasjonalistene, som trenger å bli minnet om at der går faktisk grensen? Sånn sier man ikke. Ingen har noe med hva andre har på seg, enten det er burka, bikini, dykkerutstyr eller Batman-drakt, så lenge de har på seg noe, og ikke flyr rundt gatehjørnene og skremmer barn med nakne kjønnsorgan. (Ja da, jeg er klar over at en viss dress-code har noe for seg, vi kan kanskje ikke ha 50 Batman-figurer på jobb på Grefsen sykehjem, men den typen sammenlikningen er for søkt. Slutt med det.)

Faen så drittlei de må være, Sumaya, Nora, Faten, Zuhayr, Amina og alle andre norske kvinner som velger å dekke til håret. Jeg forestiller meg talløse kjedelige diskusjoner, schnøvlende knasapeser på byen som krever at de forklarer seg, mens stemmesankere slår politisk mynt på å holde opp hijaben som symbol for noe som skjer langt utenfor disse kvinnenes virkelighet. At de orker å gå rundt som levende målskiver for nordmenns forakt og intoleranse! Å kle på seg den religiøse tilhørigheten før du går ut av døra om morgenen, er modig i seg selv. Du flagger tro i et land som ikke er særlig religiøst innstilt. Når troen du bekjenner deg til attpåtil er islam, en religion som har hatt et usedvanlig dårlig pr-opplegg de siste 20 åra, med drittpakke på drittpakke fra terrorister som IS og Boko Haram, da er det å gå med hijab gutsy som faen.

Men til og med smarte Sigrid Bonde Tusvik innrømmer i siste Tusvik&Tønne-podcast at hun har store problemer med hijab. Sanas stramme slør irriterer henne mer enn Sophie Elises porno-modellerte utseende. For, som Sigrid sier, Sophie Elise virker mer FRI. Som jeg forstår det, fri på den seksualiserte måten, en rettighet vestlige kvinner sto på barrikadene for på 70-tallet, men som våre muslimske søstre ikke virker like interesserte i å benytte seg av. Er det det som irriterer?

Hva er det ved hijab som er så vanskelig? Hva er det vi ikke forstår, voksne kvinner og menn som freaker ut ved synet av en ung oppegående programleder med sort sjal? Eller som misliker at Sana ikke kaster hijaben og hooker med en ikke-muslim i siste episode? Kan det være at ungdommer har et sunnere og mer avslappa forhold til det hele? Kan det hende de forstår noe som dagens fryktsomme voksengenerasjonen ennå ikke har fattet? Jeg tok en prat med min fjorten år gamle datter, Pernille:

Hva tenker du om hijab?

Hva mener du?

Når du ser noen med hijab, hva tenker du om dem?

Hæ? Ikke noe spesielt?

Du har ikke noe i mot at de går med hijab?

Nei, hvorfor skulle jeg det?

Så du har ikke noe imot å se at de er muslimer?

Haha, hvorfor skulle jeg det?

Det er mange som misliker at kvinner går med hijab.

Jeg vet at det finnes noen land, ikke så mye i Norge tror jeg, hvor kvinner blir slått hvis de ikke går i hijab. Det synes jeg selvfølgelig er helt feil.

Når det blir snakk om tvang?

Ja, men hvis de gjør det frivillig kan jo ikke jeg si noe på det? Det er jo som om noen skulle si at jeg ikke får gå med cap.

Men hva hvis noen ba deg kle på deg når du går i bikini, fordi det er støtende eller skammelig?

Det er jo like feil. Det er feil å tvinge kvinner til å kle på seg, og feil å tvinge dem til å kle av seg.

Så det avgjørende er fri vilje?

Ja.

Noen vil hevde at selv om de muslimske kvinnene sier det er frivillig, så er det et underliggende press der, fra religionen, familien, tradisjon?

Da kan man jo si det om alt. Vi blir jo også på en måte ”presset” til av moteindustrien til å kle oss på bestemte måter.

Men det er vanskelig å se på noen om de går med hijab fordi de er tvunget.

Derfor kan man ikke si at det gjelder alle.

Vi kan ikke generalisere?

Du får spørre henne det gjelder.

Være litt lydhør og sensitiv? 

Ja.

***

(En annen debatt: Hijab på små barn er etter min mening en annen debatt, en debatt som handler om hva foreldre har rett til å bestemme. Her i Norge er det lang tradisjon for at foreldre i utstrakt grad velger på vegne av barna sine, når det gjelder tro, men også andre forhold, som for eksempel vaksinasjon. Hvor skal grensen gå? I hvor stor grad skal barn være prisgitt de foreldrene de har fått utdelt? Hva har Staten noe med? Interessant, men en annen samtale.)