Parfymedråper ned i hårbunnene,

med stemme i dråpene.

Hvilken

våken.

 

 Når jeg sier et ord, et tall, tar hun vekk en bokstav, fjerner et tall, så det blir et perverst ord.  

 

Sånne ord.

Sånne jordbær.    

Hjem og buktale.

Ydmyk i smaken.

Våke.

Tenke rose-tanke.

 

Kjøre i radiobilene.

Dèn klokketimen.

 

 

Hva vil jeg bli minnet på..  

 

Får meg til å….              

Ingen forskjell på om håret er blondt eller mørkt når det er snøkrystallen som peker det ut, vifter det fram.

Peker bakover, viser håndflatene, når ny farge.

 

I hår.

Kinnene.    

Radiobilene.. Smilende.

Ydmykende at et tidligere Iiv er her nå.

Det er så uviktig for meg.

 

 

Skape et strengt system for seg selv. Bare en enkelt gang.    

Blåse ut. Som en idé.

Idé i bilen.

Idé i bilen.  

Blende meg.

 

 

 En grå dødsopplevelse.

Gjøre den blå, rød, osv.      

Den der kriminelle vitsen.

Den der kriminelle tyven.

Fantasiløse.

Fantasiløs.

Spytte på et bilde av rose.

Jeg som gjør det. Vet at det skal jeg. Vet at jeg vet det, som et tall, rose i tall, det er lovende!      

Makroner plassert rundt.

 

 

Hva skal du gjøre med min ekte,

ærlige, forsinkelse.      

Jeg lover deg.

Jeg gjør deg trygg jente/gutt.

 

 

Gjort som et løft

et sted.  

Som om gjorde det.

Som om sluttresultat.

Omdirigerer en rose

i gresset.

Evig plassert der.

 

 

Noe som er en rose en dag.  

Blåsende ut rosen.

Står opp, for en naturopplevelse.

 

 

Fullstendig

tendens til rose

etter å ha

fått den i seg.

Ida Frette, født 1987, bor i      København. Er elev ved Litterær   Gestaltning i Göteborg.