TEKST: LINN SOLHEIM, FOTO: SIGNE FUGLESTEG LUKSENGARD

”(…) fashion is the armour to survive the reality of everyday life”- Bill Cunningham

Hilde Brinchmann

Hilde Brinchmann er teaterregissør, med et stort hjerte som banker for Oslos småfolk. Derfor har hun startet Tigerstadsteateret, der hun bruker dagene sine på å råne rundt i en gedigen ekspotrailer, malt som en tiger, og pusher store teateropplever under små forhold. Når hun ikke er å finne på veien eller i Oslos skolegårder, er hun antagelig i rådhuset, der hun og makkerne, Toril Solvang og Wenche Viktorsdatter Paulsen, rundsjarmerer politikerne,  til de skjønner hvor viktig kulturinnputt og drømmedyrking er for unger. I tillegg til alt dette så er Hilde en av Torshovs fagreste fargeklatter, og frekker rundt i bestemors frakker og kjolene til Alice i eventyrland. Det er litt vanskelig å skille arbeidsantrekk fra private, men vi gjør et forsøk. Direkte fra vandre-inn-skapet- Hilde!

Er du enig med Bill? Kler du deg for å overleve en grå hverdag?

Er verden grå og trist da? Ja, av og til kanskje? Livet er i alle fall for kort til ikke å gå i fine kjoler! Det har noe med lek å gjøre. En barnslig utkledning. Da jeg var liten måtte jeg alltid spare de fine klærne mine til spesielle anledninger, så dette er vel kanskje mitt opprør da?

Hva, eller hvem, inspirerer deg til å kle deg som du gjør?

Synet av Åse Klevland som setter ut en kajakk i Brekkestø, i Blindleia der jeg har feriested, iført høye hæler og skreddersydd drakt. Hun er så grasiøs i hverdagen. Jeg blir inspirert av henne, Mary Poppins og Grace Kelly. Og av teateret. Noe av det beste jeg vet er å gå inn i kostymelagrene, dra frem kjoler og prate med kostymedamene.

Et av mitt livs stilikoner er bestemor Ragnhilda Emilie Børresen, som traska rundt i Larviks bratte gater med kjole og hatt med fjær. Hun hadde to ordtak hun likte å sitere. ”Enten kan du gå ut som folk, eller bli hjemme som fant” og ”Alt kler den smukke sa grisen og fikk snøreliv”. Så jeg kler meg litt i hommage til henne. Eller, jeg kler meg kanskje sånn bestemor hadde gjort, eller villet, om hun hadde turt.

Hvorfor valgte du akkurat det du har på deg i dag? 

Dette er en kjole jeg alltid føler meg glad i. Jeg lagde en kortfilm der jeg kjørte min første bil, en rød MG Midget, til Paris, og den første dagen hadde jeg på meg den kjolen. Den minner meg om Alice i eventyrland.

Hvem kler du deg for? 

Verden. For å bli sett, men mest for å bli glad.

Får du reaksjoner på det du kler deg i?

Mest av folk som spør hvor jeg har kjøpt klærne mine, og som sier at jeg er fin.

Er dette ”hverdagsrustningen” din?

Ja.

Hvilken tid/epoke synes du folk kledde seg best?

Den elisabethanske! Under Elisabeth den 1. av England! Men det er jo et klasseperspektiv i det hele da. Det er jo klærne til overklassen og teaterfolk jeg liker. Og Diors ”New look” fra 50-tallet. Det er kanskje en slags antifeministisk retning på det, egentlig. Kvinnen skulle være vakker igjen etter å ha vært «praktisk» under andre verdenskrig.

Min måte å kle meg på er en slags motreaksjon mot klassekompisene mine fra Dramatiske Institutet (DI) i Stockholm. De mente at jeg ikke kunne gå i ”poffkjoler” med store skjørt og være feminist, fordi en kjole i seg selv representerer undertrykking.

Jeg nekter å måtte kle meg i stramt og sort for å få respekt. Det må være mulig å være leder og gå i poffkjoler!

Yndlingsplagg?

Kjolen jeg ikke lenger kommer inn i. Den fine grønne. Sukk. Og en finkjole som ser ut som om den kommer fra ”old Hollywood”. Har du sett serien ”Feud”? Det er mye med Hollywood som er lite fint, men Hollywoodglam er jo ganske okei da..

Som en hyllest til alle gatemotefotografers far, William J. (”Bill”) Cunningham (1929-2016), har vi laget en motereportasje om stilige folks "hverdagsrustninger". Frem til i forfjor syklet Bill rundt i New Yorks gater med et knippe analoge speilreflekser dinglende rundt halsen, alltid på jakt etter motiver. Han uttalte selv at han lette etter ”paradisfuglene” blant oss, og viet like gjerne spalteplass til vanlige folk i spurt over fotgjengerovergangen som til sosieteten på den røde løperen. Vi har knipsa bilder og spurt paradisfuglene vi fant om betydningen av klærne de tar på seg om morgenen. Føles hylsteret de har valgt seg nettopp som en beskyttende rustning, eller er det fargerike fjær for å lyse opp en ellers grå hverdag.

Signe Fuglesteg Luksengard er fotograf utdannet fra Norsk fotofagskole. Hun har vunnet flere priser for bildene sine. Hun gjør både mote- og kunstfoto, men nå for tida arbeider hun med et dokumentarisk fotoprosjekt om hjembygda si Leveld i Ål kommune. Denne gangen har hun slått seg sammen med Blazerredaksjonens Linn Solheim for å lage en litt særegen motereportasje.