Muggeshot 1

AV ELIN AMUNDSEN GRINAKER   FOTO: PRIVAT

Vi skriver 2017, men fortsatt er det noen som får vondt i øya, blir støtt og må gulpe døde padder ut av kjeften når de ser kvinner amme i det offentlige rom.

I Dagbladet lørdag 22. april skriver Ida Jackson om hvordan hun blir uglesett når hun ruller ut ”slengpættene” for å mate babyen sin, som noen mener burde drikke smoothie når den er på kafé. Jeg vil gjerne melde meg inn i dette koret mot puppejusteringssnerperiet, og fortelle om den gangen jeg selv var nybakt mor i 2011. Da bodde jeg i et lite land sørpå, landet hvor det er åh, så deilig å være norsk – men rimelig kjipt å være kvinne.

Hils 1950-åra, Danmark, og si at dere blir eneste gjest

Visste du at du kan bli bortvist fra et offentlig sted i Danmark hvis du ammer og en person i lokalet føler seg bluferdighetskrenket? I Danmark har du mindre rett til å gi ditt barn mat i det offentlige rom, enn til å være kroppsforskrekket og ualminnelig kjip. For hvis du er sistnevnte, kan du vemme deg opp til for eksempel de kaféansatte, og be dem om å kaste ut den ammende. Det har du rett til. Du har loven i din hånd. Loven om bluferdighetskrenkelse. Så hvis du har lyst til å gjøre frirommet for spedbarnsmødre mindre, så ta deg en tur til Danmark og vær i din fulle rett til å be henne pakke puppen vekk og jage henne vekk. Du er lovbeskyttet, i all din smålighet.

Du kødder, tenker du kanskje nå. I Danmark? De er jo så langt fremme. Nei, de er ikke det. Der har en manglende likestillingspolitikk satt giret i revers og gassen i bånn, særlig siden den koboltblå Anders Fogh Rasmussen overtok styringen i 2001. De siste femten årene har likestillingsspørsmål blitt bagatellisert og overlatt til folks egne valg. Ingen særskilte hensyn skal tas i likestillingens navn, men den bluferdige delen av befolkningen, den vil de beskytte. 0 poeng, Danmark.

Ammende kastet ut

I 2011 ble en ammende kvinne kastet ut av kafeen på toppen av kjøpesenteret Illum i sentrum av København. Kafeen var et yndet sted for spedbarnsmødre. Man kjører vognen inn i heisen på gateplan, og neste stopp er en stor og åpen kafé i 4.etasje, hvor det er rikt med plass til barnevogner og mammaer og babyer og alle andre gjester. Slik hadde det vært i mange, mange år. Helt til en ny restaurantsjef, Mikkel Shafi, overtok stedet, og valgte å kaste ut den ammende moren med begrunnelsen: ”Det er bare ikke noget alle mennesker gider se på, og det kan vi godt forstå. Der er nogle, der kan finde ud af at gøre det diskret, men der er også andre, der bare hiver brystet frem foran alle andre. Det er ikke lækkert” sier han, og innrømmer også at det for ham først og fremst handler om å drive en forretning. Shafi begrunnet bortvisningen med at han var redd amming kunne jage bort turistene fra hans kafé: »I udlandet sidder man ikke og ammer offentligt. Vi skal huske, at turisterne lægger store penge i København, og vi må indrette os efter deres standard. Vi vil ikke støde andres kulturer med kvinder, der blotter sig på et spisested«, siger Mikkel Shafi. (Jævlig diger LOL! Fordi Danmark er jo veldig kjent for å innrette seg etter de som besøker landet deres, hilsen alle som har fulgt med på innvandringspolitikken i det landet de siste årene.)

Og hvilke turister er det Shafi snakket om? Alle kvinner som har reist med spedbarn vet at du kan hive frem puppen ca overalt i verden uten å bli kastet ut eller sett stygt på. Etter sterke reaksjoner på utkastingen endte det med at Illum (varehuset selv, ikke restaurantsjefen) lagde tidenes tåpeligste kompromiss: ”Melkebaren” er et avlukke dekket av tykke fra-tak-til-gulv-gardiner hvor ammende kvinner kan gå når de skal amme. Gjemt bort. Og navnet; ”Melkebaren” – really? Face-palm. En ting er hvis man som ammende ønsker å ha ro rundt ammingen sin, og dermed finner et rolig sted hvor det ikke er så mange forstyrrelser, (de som har ammet et barn på ca 6 måneder vet hvor langt brystvorten kan strekke seg når ungen bare må kikke etter noe spennende som skjer et annet sted i lokalet), men her er det jo ikke snakk om et avlukke av hensyn til den ammende og babyen, men av hensyn til andre gjester. Jeg lurer på om de folka som gjemmer vekk ammende bak disse tunge gardinene er de samme folka som blir provosert over bruken av niqab. Bare en tanke som kom. Lar den ligge.

Den bortviste kvinnen valgte å gå rettens vei. Jeg heiet sånn på henne, og tenkte at hun så klart ville gå av med seieren. I Danmark anbefaler jo Sundhedsstyrelsen (Folkehelseintituttet) at man ammer til barnet er 12 måneder, så jeg tenkte at dette måtte være grei skuring og en viktig synliggjøring av en nypuritanisme som særlig ammende i Danmark har vært utsatt for. På dette tidspunktet hadde også Danmark en sosialdemokratisk regjering som hadde gått til valg på mange likestillingssaker, (som de dessverre trakk tilbake en etter en, men tross alt). MEN, tro det eller ei, hun tapte saken. Likestillingsnevnet, som er under Likestillingsministeriet i Danmark, valgte å bruke Bluferdighetsloven i denne saken. Altså samme lov som man bruker mot blottere.

Jeg gir dere en tenkepause her.

Amming og blotting.

Vips, slik fikk Likestillingsnevnet satt et helt absurd likhetstegn mellom det å gi sitt barn mat, med den seksuelle handlingen som blotting er. Det er så hjernen gjør vondt i forsøket på å vri seg frem til å forstå denne logikken. Det går ikke.

”Nye bryster?”

Brystet er ikke fritt i et land som er så markedsstyrt og patriarkalsk at det kan nekte kvinner å amme på offentlige steder. På samme tid har det i årevis kjørt busser landet rundt med en reklame som dekker hele siden på bussen: ”Nye bryster?” spør reklamen. Og til denne teksten kan vi se to 17-åringe ”god-dag-pupper” som strutter nakne. Dette er en reklame for en klinikk som utfører plastisk kirurgi. Det er greit, men å ta frem puppen for å gi ditt barn mat, for å utføre den funksjonen som brystet er der for, det kan du nektes. Det er så hull i hodet at det ikke er til å tro.

Jeg fødte selv begge mine barn i Danmark, og kan huske hvordan jeg styra og ordna med stoffbleier som jeg hang over skulderen min for å dekke til brystet før jeg la babyen til for å amme, slik at brystet skulle være skjult og ingen skulle bli støtt. Det var enormt stressende å amme i Danmark. (Jeg var flere ganger i løpet av mammapermen hjemme i Norge, og følte slett ikke den samme uroen over å amme her.) Min yngste og jeg fikk ikke ammingen helt til. Det var umulig å amme henne ute blant folk. Det er ikke så rart, hvis mamma er stressa. Hvis vi var på kafé, endte vi oftest på do når hun ble sulten. Og det ergrer meg nå. At jeg ikke ga faen og bare slang fram puppen og lot andres snerperi og kroppsforskrekkethet være deres, og hvile i min rett til å gi ungen min mat når hun ba om det. Dette var samme året som kvinnen hadde blitt utvist fra kafeen på Illum. Selvfølgelig stresset dette andre som ammet på offentlige plasser. Å vite at folk vemmer seg over amming sender et tydelig signal til spedbarnsmødre om at de skal holde seg hjemme. Og det får deg til å sitte på pinner mens du har puppen fremme, i tilfelle noen skulle be deg om å rulle inn og gå.

Man ammer jo ikke fordi man har et brennende stort behov for å vise frem puppen sin til alle og enhver. Man ammer fordi barnet skal ha mat. Period. Verdens Helseorganisasjon anbefaler det fordi det styrker babyens immunforsvar og beskytter mot sykdommer, idet barnet får i seg antistoffer som moren har skaffet seg gjennom sitt liv. Og så er det enormt lettvint. Du har maten klar med en gang babyen ber om det. Riktig temperert og klar til servering på et blunk! Jeg kan huske at det ikke var grenser for hvor kreative folk var i kommentarfeltene da debatten stormet etter kvinnen ble kastet ut av Illum. Mødre behøvde jo ikke å amme ute, de kunne jo bare gå hjem når babyen ble sulten. Fino, fino, babyen gråter, den er nok sulten, skal vi se, når går neste lokaltog hjem, mon tro….? Om tyve minutter, jo, da er vi hjemme om tre kvarters tid. Det må babyen tåle, å vente en liten times tid, av hensyn til voksne mennesker som syns amming er ekkelt. Eller de som foreslo at man jo kunne pumpe ut hjemme og så ta med melken på flaske. Ofte kom disse vond-mente rådene fra menn, menn jeg er overbevist om at selv ikke har prøvd å pumpe melk. For det er jævlig omstendelig og helt meningsløst å skulle bruke tid og krefter på, bare for å skjerme folk som bare må glo på en ammende pupp. Du behøver jo ikke å se på den ammende kvinnens bryster og babyen som spiser. Du kan lett som en plett se på noe annet. (Navlen din virker som et kjent sted for deg, så kikk dit, du!)

Jeg tror at dette handler om kontroll av kvinnekroppen, idet den ikke er tilgjengelig for det seksualiserende blikket. Bortvising av kvinnen på grunn av hennes kroppslige funksjoner. Det er ikke puppen i seg selv folk er redd for. Da ville reklamen for ”nye bryster” vært pillet ned av bussene for lenge siden. Men jeg kan dessverre ikke gå til et likestillingsnevn i Danmark og si at jeg føler meg krenket over reklamen og dermed få den fjernet, selv om jeg personlig er overbevist om at reklamen skader, noe amming virkelig ikke gjør.

Latterliggjøring av likestillingspolitikk

Fra opposisjonen til venstre for regeringspartiene i Folketinget kom det forslag om å gi kvinner rett til å amme hvor de ville, ved å fjerne amming fra Bluferdighetsloven. I behandlingen av Belsutningsforslaget mente daværende likestillingsminister Manu Sareen at en slik lovendring ikke var nødvendig. Han så ingen grunn til det. Han så ingen grunn til det? Rett etter at en dansk lov er blitt brukt til å bortvise en ammende kvinne? Sareen ble støttet av Venstre, som mener dette er noe folk selv måtte finne ut av. De kaller lovforslaget for detaljestyring og helt unødvendig. Ordføreren fra Venstre syns selv amming er den mest naturlige ting i verden, men respekterer at andre har det på andre måter. Hun kunne jo like greit ha sagt: ”Jeg liker ikke selv å diskriminere, men jeg forstår godt at andre syns det er greit?”

Dansk Folkepartis likestillingsordfører (LOL, ja, de har faktisk en sånn) starter sin tale med å si rett ut at opposisjonens forslag er latterlig, og at kvinner skal ta hensyn hvis de går ut og ammer. Ta hensyn til hva? Amming burde vel strengt tatt bare ta hensyn til en ting: å få gitt ungen mat.

Venstres likestillingsordfører ber politikerne som fremsetter ønsket om lovforslag om å forholde seg til ”reelle problemer”. Hva med å snu den på hodet? Har virkelig de som føler seg bluferdighetskrenket over at en mor ammer sitt barn et reelt problem? Dette er politisk ansvarsfraskrivelse så det hviner etter!

De regjerende partier og deres høyre-venner er så rørende enige om at de aller fleste syns at amming er helt greit, men mener at alle og enhver skal ha lov til å si at ”ikke akkurat her”. Hvorfor ikke akkurat her? Hvorfor? Hvor er det ikke greit? Det som det ikke er plass til i alle offentlige rom i Danmark, er det plass til på talerstolen i det islandske parlamentet hvor en politiker tok med sitt diende barn. Se videoen her.

Gjengangeren hos disse folkevalgte som er samlet under mantraet ”vi-kaller-all-likestillingspolitikk-for-detaljestyring-og-useriøse-saker” er at de som politikere ikke vil blande seg i folks liv der ute i verden. Jeg trodde helt seriøst det var det politikk gikk ut på.

Og vi skal jo ikke la oss narre til å tro at det bare handler om disse snerpene heller. Det handler om kapitalisme, restauranteieres rett til å bortvise folk som kanskje vil holde andre kjøpesterke kunder unna. Fordi de er så satans redd for at den pengesterke gjestens sorte kaffe skal bli til latte fordi det sitter en nybakt mor i samme lokalet!

Og samtlige politikere som går imot forslaget, nekter for at denne bortvisningen er diskriminering. Men det er det. Og da går det faen ikke an å stå på talerstolen i Folketinget og snakke om at disse ammende kvinnene har frihet til å velge mange andre kafeer. Det er ikke frihet til å velge. Det er diskriminering. Opposisjonen som fremsatte forslaget, snakker om friheten til å ikke bli diskriminert. De blir ikke hørt.

I Skottland, USA og Australia har man unntatt amming fra bluferdighetsloven.

Restaurantsjefen fra Helvete omtaler denne melkebaren hvor man stuver vekk ammende kvinner, som en service Illum gir de ammende. Ha, ha, ha, jeg faller av stolen – å kalle diskriminering for service er faen meg å pakke drit inn i gullpair!

Det er ingen tvil om at utkasteren fra Illum er en idiot som liker å tjene penger, og som uten problemer diskriminere kvinner fordi han personlig, og husk det, fordi han personlig syns amming er ekkelt. Men at et likestillingsnevn i tillegg gir ham rett til å gjøre dette, og dermed kan kriminalisere ammende kvinner hvis disse ikke går med på å fjerne seg? Fordi de blotter seg? Det er så forkvaklet at jeg tror jeg får meg en unge til, bare for å tilbringe hele mammapermen min ammende i heisen opp og ned i Illum. (I følge sikre kilder har ingenting endret seg siden 2011; lovgivingen er den samme og venninner snakker om ”å amme på trass” i det offentlige rommet). Og hver gang heisdøra åpner seg i Illum-kafeen skal jeg sende en lang, glitrende stråle brystmelk inn i kafeen. Smak på den, jævla kroppsforskrekka kapitalistsvin!

Hvordan syns du selv det går, Danmark? er en detgårfaenikkean føljetong om systemsvikt i et land som særlig siden 2001 har oppgitt det meste av statlig likestillingspolitikk.

Vi trenger den sterke statsfeminismen i Norge for å holde det vi har fått til på plass. Derfor denne serien om Danmark. I Norge finnes en illusjon om at Danmark er et moderne og likestilt land, et land som går foran og på mange måter har kommet lenger enn oss. Sånn er det ikke. I Danmark vil ikke politikerne blande seg med likestillingspolitikk. ”Vi driver ikke med detaljstyring” er mantraet. Selvforståelsen er at de jo har likestilling, og så lenge man ikke har noe problem, er det ingenting å løse. Derfor blir man som feminist ofte møtt med motargumentet ”Slapp av!”