TEKST: LINN SOLHEIM

Frida Kahlo har blitt et ikon. Hun hylles og refereres til i Vogue og på catwalken, fjerdebølgefeminister tar selfies med blomsterhårbånd inspirert av henne, og Salma Hayeks film ”Frida” havnet igjen i spaltene etter skuespillerens rystende avsløringer om Harvey Weinstein og hans egen spesielle cocktail av utpressing, overgrep og seksuell trakassering. Men hvis man skyver hele hypen og kjendiseriet til side og bare ser på Kahlos malerier, så er de som knyttneveslag i magen og en fryd for øyet på samme tid. Selv så jeg dem første gang som en blasert fjortenåring, tvunget med på kunstutstilling med mine foreldre, i en av mange kulturelle søndagsutflukter. Etter noen minutter stod jeg som fjetret, og maleriet ”Henry Ford Hospital” brant seg inn i sinnet mitt. Bildene hang der på rad og rekke og gnistret med klare, sterke farger. Kunstneren har malt seg selv om og om igjen, og bildene viser vakre folkedrakter, eksotiske dyr og smerte, smerte, smerte, aborter, utroskap, tårer og blødende hjerter.

De fleste av Kahlos malerier er i små formater. Også ”Henry Ford Hospital”, som er malt på en liten metallplate (30,5 x 38 cm). Det bærer navn etter sykehuset i Detroit, der legene reddet Fridas liv etter en abort. Men de klarte ikke å redde babyen hun så gjerne ville ha. Motivet viser en seng hvor en naken Frida ligger i en pøl av blod. Nedover ansiktet renner en tåre. I hånda holder hun røde tråder som ser ut som navlestrenger. De løper ut til en anatomisk figur som viser et kvinneunderliv sett fra siden, et foster, en snegle, en slags maskin, en orkide og et ødelagt bekken. I den øde bakgrunnen sees fabrikken til Ford Motor Company, der Fridas mann maleren Diego Rivera arbeidet med et oppdrag mens paret var i Detroit.

Fridas malerier forlater sjelden Mexico by, men den 1.februar 2018 åpnes utstillingen ”Frida Kahlo. Beyond the Myth” på Mudecmuseet i Milano. Du anbefales herved å begynne og se etter flybilletter..

Frida Kahlo (1907- 1954)

Magdalena Carmen Frida Kahlo Calderòn ble født i Mexico by i juni i 1907. Da hun var 18 år ble hun hardt skadet i en bussulykke. Under ulykken ble bekkenbeinet hennes delvis knust, og i perioder av livet måtte hun gå med et metallkorsett som støttet opp torsoen hennes. Under rekonvalesensen lå Frida til sengs i lange perioder. Moren hennes gav henne tegne- og malesaker for at hun skulle få tiden til å gå, og dermed begynte den unge Frida å male. Som ung maler kontaktet hun den kjente meksikanske kunstneren Diego Rivera, som hun beundret. Han så talentet hennes og oppmuntret henne til å satse. De ble gift i 1929, senere skilt og så gift på ny. Deres stormfulle forhold og utenomekteskapelige affærer er også tema for Fridas malerier. Maleriene hennes er inspirert av meksikansk kultur og hun avbildet ofte seg selv kledd i meksikanske folkedrakter. I sin samtid ble hun flere ganger beskrevet som en surrealistisk kunstner, men hun mente selv at hun malte sin virkelighet og ikke surrealisme. Frida Kahlo døde i 1954 etter lengre tids sykdom, blant annet ble det ene beinet hennes amputert og det gikk koldbrann i såret. I den siste innførselen i dagboken hennes står det: ”Espero alegre la salida- y espero no volver jamas. Frida”- Jeg håper på en god utgang- og at jeg aldri vender tilbake. Frida.

 

Kilder:

Henie Onstad Kunstsenter, Frida Kahlo, 1997.

URL: https://www.frida-kahlo-foundation.org/biography.html