Bøker er vinduer inn i andres liv. Vi kan velge å bare lese om oss selv. Det er uhyre lett om du er en hvit mann, men i lengden blir det vel kjedelig? Og kanskje også ganske ignorant. I Ebba Witt-Brattströms bok Kulturmannen & Kulturkvinnan snakker hun om at menn som leser utelukkende menn er «halvbildade». På norsk kan man oversette dette til å være «halvstudert». Hennes poeng er at om du ikke også leser kvinnelige forfattere, har du bare fått med deg halvparten av fortellingene, språkene og perspektivene. Men Blazer mener at om du adder litt hvite heterokvinns på lista di, har du fortsatt ikke fulldannet deg. Vi har invitert en rekke folk til å dele sine leselister med oss, av forfattere som bærer på andre erfaringer enn å være hetero, hvit og cis. Vi har lyst til å inspirere og utvide leselysten og dannelsen. Lesning er en snarvei til empati og forståelse, og vår verden er heldigvis mangfoldig.
INNLEDNING: ELIN AMUNDSEN GRINAKER, TEKST: DEISE FARIA NUNES
Min leseliste av Deise Faria Nunes
Jeg har portugisisk som morsmål og leser en del bøker på det språket. Men her skal jeg dele noen titler den norske leseren kan forholde seg til.
Jeg skulle ønske jeg leste mer fiksjon og dikt. Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt slik, at jeg for det meste kjøper og leser ikke-fiksjon og faglitteratur. Også på fritiden. En annen ting er at jeg liker å komme tilbake til bøker jeg har lest før. Det gjør jeg faktisk veldig ofte, og kan gå rundt de samme bøkene lenge før jeg legger dem fra meg. Så min leseliste bærer nok preg av dette, og jeg prøver her å inkludere noe av det jeg generelt sett har kommet tilbake til om og om igjen i de siste årene.
New Daughters of Africa, red. Margaret Busby
«She has come home to wait out the long months,
her room unchanged since she’s been gone:
dolls winking down from every shelf—all of them
white. (…)»
Kanskje litt rart å anbefale en bok jeg selv har bidratt til, men denne antologien av kvinner med afrikansk bakgrunn fra hele verden er den beste måten jeg vet å oppdage stemmer en ikke kjenner fra før. Forfatterlista teller over 200 navn, og her er det en stor sjangermessig variasjon. Her kan vi finne et utdrag av Claudia Rankines Citizen, tekster om feminisme av både Minna Salami og Chimamanda Ngozi Adiche, og diktet jeg siterer fra her, My Mother Dreams Another Country, av Natasha Tretheway. Boka er en murstein, og jeg liker å leke at det er et lotteri, jeg tenker meg et tilfeldig tall og slår opp i boka for å finne dagens lesing.
Eg snakkar om det heile tida, av Camara Lundestad Joof
«Eg tenkjer at vi eksporterer fisk, Ibsen og nynazisme. Hat er den nye oljen.»
Denne boka er så viktig for Norge at jeg nesten gråter av glede for at den finnes hver gang jeg plukker den i bokhylla. En veldig personlig beretning om hvordan rasismen fungerer i vårt samfunn, skrevet med stor formidlingsglede. Et must, en samtalestarter, en brobygger, spør du meg. Jeg har lest den to ganger, gitt i gave til flere jeg kjenner og anbefaler varmt.
The Black Unicorn, Audre Lorde
“Coming to rest
In the open mirrors of your demanded body
I will be black light as you lie against me (…)”
En diktsamling av den afro-amerikanske feministen Lorde, dette er den eneste diktboken jeg har lest i det siste. Mange av diktene handler om kjærlighet mellom kvinner og det å være en svart kvinne i verden.
The Hours, av Michael Cunningham
“I don’t think two people could have been happier than we have been.”
En nydelig skildring hvor skjebner til to kvinner og én mann flettes sammen med livet og forfatterskapet til Virginia Woolf. Jeg elsker denne boka inderlig og har lest den flere ganger. Drømmer om å lage teater av den en dag.
All About Love: New Visions, av bell hooks
«When I first declared my desire to work in a loving environment, friends acted as though I had lost my mind. To them, love and work did not go together. But I was convinced that I would work better in a work environment shaped by an ethic of love.»
En favoritt. Denne har jeg holdt på med lenge. Jeg tror nemlig jeg aldri har vært så opptatt av å forstå kjærligheten som noe hinsides romantikk som nå i voksen alder, og bell hooks sine visjoner om det har gjort enormt inntrykk på meg. Forfatterskapet til hooks kan endre liv, og jeg har flere av hennes bøker i min ønskeliste.
Deise Faria Nunes er teaterviter, og PhD-stipendiat i teater ved Universitetet i Agder. Hun har jobbet som både dramaturg, kreativ produsent, prosjektleder og frilans skribent, bl.a. for Nordic Black Theatre, ACTS laboratory for performance practices, OCA, Oslo biennale og Black Box teater. Nunes har vært medlem av Faglig utvalg for teater ved Kulturrådet og er sakkyndig for scenekunst ved Nordisk Kulturfond.
