TEKST: MARIE LALAND EKELI, FOTO: ØYVIND EIDE / NATIONALTHEATRET

I kveld er det premiere på ”Renset” av Sarah Kane på Nationaltheatret. For første gang står Kristin Grue på scenen de fleste norske skuespillere drømmer om jobbe på. Og hun gjør det i rollen som stripper. Sexobjekt. Målet for menns attrå. Ikke noe problem, tenker du kanskje. Hun skal jo bare late som. En skuespiller er en klump leire som regissøren kan forme. Joda, skuespillere er beskyttet av ”make-believe”, denne nesten rørende kontrakten som inngås mellom publikum og skuespillerne: Alt er bare på liksom. Men, likevel. Da jeg møtte Kristin tre uker før premieren, og hun akkurat var blitt ”kastet inn i produksjonen” som hun sa, virker hun – hva skal jeg si – litt spent:
– Hvordan skal jeg spille stripper? Jeg har danset mye sexy-dans oppigjennom jeg, men da er det alltid tull. Nå må jeg mene det.
Og så la hun til.
– Rollen jeg skal spille heter Kvinnen. Hun har ikke en gang et navn.

Det nappet godt i Kristins ideologiske ryggmargsrefleks. For å spille Kvinnen må hun forsere, nei heller jobbe seg rundt, noen personlige barrierer. Det blir en prøve på profesjonalitet og kanskje også på å sette seg selv til side? For Kristin er feminist, overbevist og forbanna feminist. Og i motsetning til en del kolleger er hun ikke redd for å flagge politiske meninger. Da ”Trygdekontorets” Thomas Seltzer brukte straffe-porno i angrepet på pornomotstander Kari Jaquesson, var Grue nokså aleine om å rykke ut i avisa og kalle hele opptrinnet køddent. Noen ting lar man bare ikke passere, selv som frilanser i et av arbeidslivets tøffeste markeder.

Og nå skal hun altså selv kaste klærne for et betalende publikum i Oslos kulturelle storstue.
– Det er litt ironisk, smiler Linn i Blazer når vi diskuterer saken på redaksjonsmøtet. Hun har kjent Grue siden de spilte studentteater sammen på Blindern.
– Hva er det en stripper gjør? Hun kler av seg for å tjene penger til husleia. Hva er det
Kristin skal gjøre nå? Kle av seg for å tjene penger til husleia.

Kristin ler:
– Ja, at jeg står på hovedscenen på National og kler av meg, er absurd.
Fem dager før premieren er det pressevisning på ”Renset”, og Kristin er i full drag: øyeskygge, vipper, parykk og frottékåpe med teaterets emblem på. Siden hun har holdt Instagram-følgerene sine oppdatert hele prøveperioden, vet jeg at hun blant annet har fått danseundervisning på Operaens ballettskole.
– Joa, det er corny, nikker hun, så det blafrer i pålimte øyevipper.
– Samtidig er det ikke så rart likevel, for jeg skjønner jo hva jeg forteller. Og som skuespiller mener jeg at også disse historiene må fram.

”Renset”
Historien er altså ”Renset”, eller ”Cleansed”, skrevet av den britiske dramatikeren Sarah Kane i 1998. På overflaten handler det om Grace som kommer til sanatoriet hvor broren hennes døde av en overdose. Den var injisert av den sadistiske ”legen” Tinker. Grace blir selv innlagt, og så følger en serie makabre hendelser utspilt i en slags twilightsone mellom hallusinasjon og virkelighet.
– Det er et metaforisk stykke, sier Kristin.
– Derfor vet vi ikke sikkert om Kvinnen befinner seg i hospitalet eller utenfor, eller om hun bare er en fantasi. Jeg prøver å forestille meg henne så konkret som mulig, for å finne en metodikk som gjør det lettere å bli henne. Jeg tenker at Kvinnen er ei som må strippe, et offer for trafficking. At hun heter Kvinnen indikerer jo også at hun eksemplifiserer hva kvinner må gjøre i en patriarkalsk verdenen, mens menn står rundt og runker.
– Har du i løpet av prøveperioden forstått noe om det å være stripper?
– Jeg skjønner hvor følelsesløst det kan være, svarer Kristin.
– Det er det jeg jobber ut ifra, å danse som rutine. Likevel er det rart å oppleve at noen står og liksom tar på seg selv mens jeg danser.

Peepshow
Karakteren Kristin spiller er nemlig ikke den typen stripper som svinger seg rundt en stang. Vi snakker peepshow, hvor en og en kommer inn, putter en mynt i et hull i veggen og får et privat show. Runking tillatt.
– Enda tristere enn stripp, mener Kristin.
– Du trenger ikke ha noen spesielt flott kropp heller. Bare lær deg bevegelsene.
– Har empatien din for strippere blitt mer fin-tunet?
– Hvis jeg hadde vært stripper på ordentlig tror jeg at jeg hadde fått utrolig problemer med mitt eget følelsesliv. Det kjennes bare feil, i hele meg.
– Så du tror ikke kvinner gjør det fordi de liker det?
– Nei, det kan jeg ikke forstå, sier Kristin.
– De gjør det for penger. Men det er jo en debatt. Jeg tror ikke stripping er noe annet enn en jobb for kvinner. Og det er en ”lett” jobb, du trenger ikke utdannelse så lenge du har kroppen din.

Maktperspektivet
Samtidig må Kristin innrømme at hun også har kjent på en annen side ved det å være sex-objekt. Makt.
– I noen av scenene har jeg følt en slags makt. Fordi jeg bestemmer. Jeg står bak glasset. Du kan ikke ta på meg. Jeg gjør dette her, og jeg vet at du blir kåt hvis jeg gjør sånn. Idiot. Sånn kan jeg plutselig tenke når jeg er i rollen.
– Så stripping er ikke nødvendigvis et nedverdigende yrke? Bildet er mer nyansert?
– De som lever av stripping kan nok føle på en merkelig styrke. På den annen side må de pakke seg veldig inn, sånn at de ikke lenger er seg selv.

I motsetning til dem er Kristin beskyttet. Først og fremst av historien til Sarah Kane. Ikke snakk om at hun hadde kastet klærne i en stereotypisk strippesketsj på revyscenen. Men hun er også beskyttet av apparatet rundt, yrkesmetodikk og kolleger.
– Jeg gjør dette innenfor et univers jeg er trygg i, med medspillere jeg er trygg på. Det er min gode kollega Øystein Røger som står og ”runker” og ser på meg. Vi kan snakke om det etterpå.
– Det er et spesielt yrke du har, hvor du må stille hele deg, kropp og sinn, til disposisjon?
– Ja. Jeg tror ikke alle skuespillere ville gjort denne rollen.
– Har du noen grenser for hva du vil gjøre?
– Nei, det vet jeg ikke ennå. Jeg ville sikkert hatt problemer om det handlet om barnedrap, for eksempel. Det tror jeg ikke at jeg ville tålt. Men dette? Sannsynligvis ville det vært vanskelig for meg som nyutdannet. Nå klarer jeg å zoome ut og få overblikket, samt kjenne på min egen lille radar. Det er veldig bra de ikke ga rollen til en som kom  rett fra skolen. Det er godt å ha noen år på baken.
– Trass i at det finnes et metanivå eksponerer du jo kroppen din?
– Ja. Heldigvis er vi på hovedscenen, publikum sitter lagt unna og lyssettingen er proff. I en sånn posisjon blir jeg nesten bare en silhuett. I følge kolleger ser det bare veldig flott ut.
– Du er beskyttet av avstand?
– Ja. Jeg føler meg som en del av noe større.

En kjærlighetshistorie
Den latviske regissøren Oskaras Koršunovas arbeidsmetode er annerledes enn hun er vant til.
– Han har en klar idé som han vil fortelle. Dette er hans prosjekt, med mye lys, video, musikk. Vi skuespillerne er en del av et enormt maskineri.
Det ert mye som skal stemme. Fem dager før premiere er det fortsatt en del som gjenstår før skuespillet sitter.
– For skuespillernes del blir nok det siste krydderet lagt til slutt, tror Kristin.
– Og det er jo ganske spennende.
– Hjelper det å være godt rotet i feminismen når man skal tolke en stripper?
– Ja, jeg kjenner tyngden i meg selv og det jeg står for. Men det er stykket i seg selv som bærer meg mest. Noen av scenene mellom Tinker og Kvinnen er veldig vakre. Det er kjærlighet. Sarah Kane ville at den ekte kjærligheten skulle være der, i møtene deres og i sexen. I en scene ligger vi sammen gjennom et plexiglass, en veldig spennende måte å løse en sånn scene på. Da kan vi spille det fullt ut. Folk sier vi ser ut som insekter, smiler hun.
– På slutten av stykket holder Kvinnen rundt Tinker og sier: ”Er du her?” ”Ja.” ”Nå?” ”Ja.”
”Med meg?” ”Ja.” Og det er jo sånn man kan føle som kjærester: Er du her med meg nå?

«Renset» spilles på Nationaltheatret i september og oktober. Stykket har fått aldersgrense 18 år.