Det begynte som et tankeeksperiment. Skal vi nå se, hvordan ville Oslo sett ut om vi fargela gatene etter navn? Blått for gater som har navn etter menn, og så bruker vi rosa på alt som er oppkalt etter kvinner. (For en gangs skyld har ”gutte- og jentefarger” faktisk noe for seg.) Som sagt så gjort. Det ble en kveld med tusjing og googling, og vi lærte om slaktermestre, professorer, statsråder, eiendomsmagnater og utenlandske forretningsmenn – menn som i sin tid ble ansett som så viktige at de fortjente å sette merket sitt på bykartet.

Nå stemmer ikke kartet lenger med terrenget. Norge er langt ifra ”a man’s world”, og det er ingen grunn til at vi skal gå rundt på blått land. De siste par hundreåra har nasjonen fostret nok verdige kvinnelige kandidater til å male både tre og fire bydeler rosa.

Derfor vil vi fremme et krav til bystyret eller ordføreren eller Storting eller Regjering eller hvem det nå enn er som sitter med makta til å skifte ut gatenavn: GJØR DET!

Ja visst blir det smertefullt. Forandring gjør vondt. Og det blir sikkert kaotisk en periode, for Postvesen og taxisjåfører og folk med endringsvegring. Kostbart også. Men gjør det likevel. In the name of likestilling. For det her går bare ikke an.

Marie Laland Ekeli, for REDAKSJONEN