Anbefaling- POSE (som i ”strike a pose”)

TEKST: LINN SOLHEIM

Advarsel: inneholder noen spoilere fra pilot-episoden.

Vi er i New York City i 1987 og scenen settes i det regjerende voguing-huset, ”The house of Abundance”, hvor de danser, bitcher og sminker seg klare til neste ball. Svært forenklet så er ”voguing” en stilisert danseform med karakteristiske armbevegelser. Inspirert av egyptiske hieroglyfer og modellene i motemagasinet Vogue så karakteriseres voguing av en rekke poseringer, som om man poserer for en fotograf. Madonna gjorde stilen kjent gjennom sin musikkvideo Vogue, men selve danseformen stammer helt tilbake fra 60-tallet der den ble utviklet i latinamerikanske- og afroamerikanske ballroommiljøet i Harlem.

I ballroom konkurrerer hus av dragqueens- og kings mot hverandre i ulike kategorier. Hvert hus ledes av en ”mor” og deltagerne kalles barn av huset. House of Abundance ledes av den dominerende, hyperglamorøse Elektra Abundance, men et av husbarna, Blanca, begynner å få nok av å bli hersa med. Sjokkerende nok for en museumskonservator som lever av å ta vare på kunst, så starter historien med at gjengen stjeler kostymene sine fra en utstilling på ”The Museum of fashion and design”, men det er til nå det eneste jeg har å utsette på serien (la det bare ikke inspirere til gjentagelse!). Senere i episoden får Blanca vite at hun er HIV-positiv, noe som gjør at hun bestemmer seg for å bryte ut av ”The house of abundance” og heller bruke livet sitt på å skape et nytt hus der det er mer hjerterom og færre spisse albuer.

Hver episode starter med introduksjonen der MC, ball-leder, mikrofonsvinger og kostymedesigner, Pray Tell roper sitt karakteristiske: ”The category is.. live.. work.. pose!”, og det er nettopp det seriens karakterer gjør. Historien flyter sømløst mellom svevende, svimlende festscener på ballene og den beinharde virkeligheten homofile og transpersoner lever i utenfor den trygge bobla ballene utgjør. Vold og trakassering, ikke bare fra politiet eller blind vold fra tilfeldige på gata, men også fra nære familiemedlemmer er en stadig trussel. Hjemløshet, sykdom og ensomhet er alltid kun en hårsbredd unna tilværelsen, men Blancas hus utgjør et havn hvor medlemmene sammen danner en ny familie som elsker dem som de er.

Pose har et fantastisk ensemble av transskuespillere som mitraljøse-leverer dramatiske fornærmelser til hverandre så det ryker. Dramaaaa! Men det er ikke bare glitter og drama. Scenene mellom Billy Porters rolle Pray Tell, og Mj Rodriguez Blanca er blant de fineste i hele serien. Serien forteller noen av historiene om hva transpersoner har måttet og fortsatt må ofre for å få være seg selv. Nesten alle har blitt kastet ut eller er avskrevet av sine egne familier. Nesten alle higer etter å forandre kroppene sine og uten penger er alternativet ofte å få satt sprøyter og injeksjoner i lite hygieniske forhold i hjemmesalonger som ikke drives av helsepersonell. AIDS-epidemien henger truende som et mørkt bakteppe over dem alle. Ingen blir spart og alle lurer på hvem som er den neste som tester positivt. Historien om den superkapitalistiske jappetiden blir også fortalt gjennom en av jentenes elskere, Stan Bowes, som ambisiøst jobber seg oppover i rekkene i ”Trump tower” (jepp). Det er overraskende deilig å se igjen James Van der Beek, sjølvaste Dawson fra Dawsons creek, i en herlig birolle som nådeløs 80-talls japp som snorter kokain mens han deklamerer ”God bless Ronald Regan”.

Paris is burning-regissør Jennie Livingston, Janet Mock, som er forfatter, regissør, redaktør og transaktivist og Our Lady J, konsertpianist, manusforfatter og transkjønnet er skribenter og ko-produsenter for serien. Ryan Murphy, tidligere produsent av blant annet, seriene, Glee og Feud er blant skaperne av Pose, så dette er ekte håndverk.

Kostymene er amaz-iiing. Det samme er soundtracket (som Spotify så klart har samlet) men best av alt er det at jeg ganske umiddelbart begynner å bry meg om flere av hovedrolleinnehaverne. Pose er hjerteskjærende og livsbejaende på samme tid. Så frykt ikke, hvis denne sommeren skulle vise seg å bli kald og våt så kan den nye serien Pose gjøre det hett inne. Første sesong av Serien ligger nå ute på Netfix og sesong 2 sendes nå på HBO. Denne anmeldelsen er skrevet basert på de første fem episodene av sesong 1.

Kilder:

Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Vogue_(dance)

The Guardian: Chitra Ramaswamy, Pose review: https://www.theguardian.com/tv-and-radio/2019/mar/21/pose-review-ryan-murphy-show-voguing-underground-ballroom-new-york

(21.3.19)

IMDB: https://www.imdb.com/title/tt7562112/